Les hele reportasjen i Vårt Land.
Ny tankesmie vil gi norske muslimer mer definisjonsmakt
ISLAM: De får høre at det ikke er mulig å være en praktiserende muslim og samtidig en god, norsk borger. Gjennom den nye tenketanken Wasila ønsker norske muslimer å knuse myter om seg selv og oppnå større definisjonsmakt i det norske samfunnet.
– «Mainstream-muslimer» har vært den tause majoriteten av norske muslimer. Vi er flere som mener at det har vært et tomrom etter en organisasjon som representerer vår tilnærming til islam, sier Mohammad Usman Rana, samfunnsdebattant og forfatter.
Sammen med Farooq Ansari skøyter han seg drevent fram i skiløypene i Oslomarka en kald onsdagskveld i februar. Der framstår de som selve stereotypen på en nordmann, tilsynelatende født med ski på beina.
Her har de hatt flere skiturer sammen i vintermørket. Med røykfrost ut av munnen har de diskutert en idé som omsider er blitt virkelighet. Wasila, heter den, «en tankesmie for norsk islam».
Med tankesmien ønsker de å nå et segment som de mener representerer svært mange trosfeller: Muslimer som ønsker å praktisere sin tro og samtidig være gode, velintegrerte borgere.
«Norsk islam», kaller Rana og Ansari kombinasjonen, det vil si islam tilpasset norske forhold. En slik tilpasning er påkrevet i islam, mener de.
Gjennom Wasila ønsker de «å fremme og promotere en samfunnsutvikling der også praktiserende norske muslimer finner sin plass», heter det i vedtektene deres.
Blir møtt med fordommer
Å finne sin plass i det norske mangfoldet kan være utfordrende for denne gruppen muslimer, tror Ansari. Han er ett av fem styremedlemmer i Wasila, hvor samtlige har akademisk bakgrunn.
På den ene siden er gruppen verdikonservative, for eksempel avstår de fra alkohol og hegner om ekteskapet som samlivsform. Samtidig omfavner de den liberale rettsstaten og er forsvarere av norske verdier som ytringsfrihet, trosfrihet og demokrati.
Men fra både majoritetssamfunnet og fra muslimske miljøer, blir de møtt med fordommer.
– Andre og tredje- generasjons muslimer i Norge har et behov for å definere islam annerledes enn sine besteforeldre. Men så får de høre at det ikke er mulig å forene en muslimsk og en norsk identitet, sier Ansari.
– Hvorfor det?
– Fra enkelte muslimske miljøer blir det innvendt at Norge er et sekulært, liberalt demokrati som tillater handlinger som til dels kan være uislamske, for eksempel at det er lov å drikke alkohol. «Hvordan kan muslimer finne sin plass her?»
Men Rana forteller videre at det er en myte at islamske verdier ikke lar seg forene med norske verdier.
– Gjennom Wasila ønsker vi i større grad å åpne opp og tilgjengeliggjøre informasjon om hva det vil si å være norsk muslim.
Vil påvirke politikere
Ordet Wasila er arabisk og betyr «metode» eller «middel». En av metodene deres for å synliggjøre norsk islam vil være å skape plattformer for konstruktiv dialog om islam og muslimer i Norge. De vil også engasjere norske muslimer til å prege den offentlige samtalen om seg selv.
Samtidig vil de gå grundigere til verks.
– Gjennom høringer, analyser og tilgjengeliggjøring av objektiv forskning om norske muslimer, ønsker vi å være en del av beslutningsgrunnlaget til politikere. Dette er det viktigste, sier Rana.
Ansari påpeker at det i dag finnes en rekke organisasjoner for muslimer, som Muslimsk Dialognettverk og Islamsk Råd Norge.
– De har nok hatt sterkere fokus på internt arbeid og interreligiøs dialog, tror han.
– På grunn av sin viktige, men krevende rolle som paraplyorganisasjon har de muligens hatt begrenset anledning til å møte beslutningstakere og ha en tydelig stemme i media. Vi ønsker å se mer overordnet og strategisk på hvordan praktiserende muslimer kan fortsette å være en del av det norske lappeteppet, sier Ansari.
Tilpasset tid og sted
For Rana har ideen om norsk islam lenge vært en kjepphest. I 2016 ga ham ut boka «Norsk islam – hvordan elske Norge og Koranen samtidig». Der påpeker han at islam historisk sett alltid har vært tilpasset tid og sted.
– Det ser vi både på arkitektur, klesstil og språk i samfunn. I dag er det for eksempel et absolutt mindretall av verdens muslimer som snakker Koranens språk, arabisk, forteller han.
Fra islamkritiske røster får de imidlertid høre at det er umulig å tilpasse islam til norske forhold. Muslimer vil innføre sharialover i Norge, blir det påstått. Men en politisering av religionen er ikke nødvendigvis en islamsk tanke, mener Rana.
– Vårt budskap er at det går an å være en troende muslim uten å tvinge dette gjennom på andre mennesker. Det historiske islamske samfunnet var organisert, men det var lite politisering av religionen. Alle fikk ta del i samfunnet, sier han.
Samtidig trenger ikke muslimer å omfavne alt det liberale samfunnet har å by på, påpeker Rana.
– Alt som er tillatt i Norge er ikke påbudt å gjøre. For eksempel er det lov å drikke alkohol i Norge, men man må ikke gjøre det, sier han.
Vil stå sammen
Wasila ble stiftet allerede i 2019, men det er først de siste månedene at de har begynt å bli synlige. Nylig avga de høringssvar om forslag til sikringstiltak for tros- og livssynssamfunn. De har også hatt to kronikker på trykk i Aftenposten, det ene om hvordan norske muslimer bør reagere mot hets og provokasjoner.
Hets vil de trolig også møte på når de framover skal forsøke å ta en større plass i offentligheten som muslimske samfunnsdebattanter. Det er også noe av grunnen til at norske muslimer trolig har blitt en taus majoritet, tror Rana.
Ved å ha en tenketank i ryggen, håper de å stå bedre rustet til å tåle trøkket.
– Dessverre er det fremdeles mange som spekulerer i: «Hva mener muslimer? Hva vil de?». Men for hver gang vi går ut og forteller hvordan det er å leve som norsk muslim, så tror jeg at frykten og mistenkeligheten som kan ligge der reduseres, sier Ansari.
