Regjeringens handlingsplan mot muslimhat, som ble lansert tidligere i høst, var en viktig milepæl. Imidlertid uthules den av statsstøtten til den antimuslimske bloggen Human Righs Service, hvis siste påfunn er forsøket på å gjøre norske muslimer til syndebukker under coronapandemien, ved å hevde at muslimer ikke anvender ”Antibac” på grunn av alkoholforbudet i islam.
I HL-senterets rapport fra 2017 mente nesten 40 prosent at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur. Slående 30 prosent mente at muslimer ønsker å ta over Europa. En Fafo-rapport fra 2019 viste at nesten 30 prosent av befolkningen mener det ikke er mulig for muslimer å bli norske, selv om de bor lenge i Norge. Oslo-politiets hatkrimrapport fra 2019 viste at all religiøs motivert hatkriminalitet var rettet mot angivelige muslimer.
Til tross for klare tall og gjentatte oppfordringer om en handlingsplan mot muslimhat, måtte det beklageligvis et terrorangrep til mot en moské i Bærum for at regjeringen skulle forstå alvoret i situasjonen. Siden lanseringen har enkelte pekt på planens positive signaleffekt til den muslimske befolkningen om at regjeringen tar muslimhat på alvor. Dette er selvsagt viktig, men det vesentlige må være å få bukt med den økende fiendtligheten mot muslimer. Det sentrale i så henseende er om tiltakene presentert i handlingsplanen er egnet til å nå dette formålet eller ikke.
Kunnskap og kompetanse
Å innhente datagrunnlag er grunnsteinen i arbeidet med å forebygge muslimhat. Regjeringen presenterer i handlingsplanen tre tiltak i denne kategorien. De går blant annet inn for å innhente mer kunnskap om diskriminering av muslimer på arbeidsmarkedet. De viktigste tiltakene på dette området er imidlertid å finne i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Denne inneholder f.eks. flere forskningstiltak som vil gi økt kunnskap om hat mot og diskriminering av muslimer. Hvert femte år vil det også gjennomføres en befolkningsundersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger til blant annet muslimer.
Sistnevnte er viktig, men slik utviklingen av den anti-muslimske stemningen har vært de siste årene er undersøkelser hvert femte år trolig ikke tilstrekkelig. Norge har vært vitne til to terrorangrep de siste årene som begge har vært motivert av muslimhat. Det er derfor behov for å følge nøye med på utviklingen av muslimfiendtlige holdninger, og dermed effekten av tiltakene som er satt inn, gjennom hyppige befolkningsundersøkelser, f.eks. annethvert år.
Dialog og møteplasser
Dialog og møteplasser er en viktig forebyggende kategori i handlingsplanen. De fleste tiltakene på dette området bærer riktignok preg av å være vage og uspesifiserte. Regjeringen skal blant annet etablere en ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer og utrede en innsiktsveilederordning om muslimsk identitet basert på veiviserordningene for jøder og samer. Hvor vellykkede disse tiltakene blir beror på hvor godt de følges opp og gjennomføres av ansvarlige departementer og sivilsamfunnet.
Trygghet og sikkerhet
Mest konkrete er tiltakene på sikkerhetsfeltet. Hatkriminalitet rettet mot muslimer skal nå registreres som hatmotiv i politiets straffesaksregister. Dette vil gi grunnlag for å utarbeide statistikk som viser omfanget av og utviklingen av anmeldelser basert på muslimhat. Det er også opprettet en ny tilskuddsordning for sikringstiltak av tros- og livssynssamfunn. Dette er et av de viktigste tiltakene i handlingsplanen. Ordningen regjeringen har lagt opp til lider imidlertid av store svakheter.
Ifølge statsstøtteoversikten finnes det over 200 moskeer i Norge. Alle disse må søke og konkurrere om knappe 5 millioner kroner. Sikring av store bygg er kostbart og ordningen medfører derfor enten at alle moskeer ikke vil kunne sikre byggene sine eller at de ikke vil få sikret dem i tilstrekkelig grad. Dette gir grunn til bekymring all den tid terrorangrepet mot Al-Noor moskeen har vist oss nødvendigheten av å sikre moskébygg for å forhindre tap av menneskeliv. Til sammenligning fikk Det Mosaiske Trossamfunn – med rette – 7,1 millioner kroner over statsbudsjettet i år, hvorav 3,4 millioner kroner var tenkt benyttet til sikringstiltak. I handlingsplanen skriver regjeringen selv at «Myndighetene har det overordnede ansvaret for å ivareta sikkerheten til alle borgere i landet, og for å sette inn særskilte tiltak for grupper som er spesielt utsatt». Dersom de mener alvor med dette er de nødt til bevilge mye mer enn 5 millioner kroner til sikringstiltaket.
Handlingsplanens største utfordring
Sammenfatningsvis er tiltakene gode. Det viktigste fremover er at handlingsplanen følges opp og implementeres på en god måte, slik at den ikke blir virkningsløs. Handlingsplanens største utfordring ligger uansett utenfor planen, og ikke i den.
I statsbudsjettet for 2021 går det frem at HRS får fortsatt støtte på 1,8 millioner kroner. Den statsfinansierte bloggen har over mange år bidratt til å nettopp bygge opp under de fordommene mot og negative holdningene til muslimer som regjeringen ønsker å få bukt med gjennom handlingsplanen. Statsstøtten til HRS bidrar til å motvirke effekten av tiltakene og er derfor vanskelig å forstå når regjeringen samtidig ønsker å bekjempe muslimhat.
Videre er det nødvendig å påpeke at anti-muslimsk retorikk ikke er forbeholdt anonyme subkulturer på nettet. Vi har de siste årene gjentatte ganger vært vitne til stigmatiserende retorikk om muslimer fra maktpersoner, herunder regjeringens tidligere samarbeidspartnere. Dette bidrar til å bygge opp muslimfiendtlige holdninger i befolkningen.
Handlingsplanen er selvfølgelig et skritt i riktig retning, men så lenge slike selvmotsigelser eksisterer er det betimelig å stille spørsmålstegn ved handlingsplanens legitimitet og effektivitet all den tid forebygging av antipatier om muslimer er en nødvendig betingelse for å bekjempe muslimhat. Handlingsplanen står i fare for å fremstå som en avledende manøver fra regjeringens side istedenfor et genuint bidrag i kampen mot muslimhat.
